Ny blogg! Kom og se!

Jeg har opprettet en ny blogg!
Den heter bra+fint, og er rettet mot mitt nye firma med samme navn.
Derfor vil jeg at du skal følge med over til den bloggen, siden jeg kommer til å oppdatere der heretter!

Så velkommen til bra+fint! Trykk på bildet og kom!

Med på slep

Noen ganger er det like greit å holde seg i bakgrunnen og bare se på. Og når man har fotoapparat så faller det seg ganske naturlig å gå bakerst, mye fint kan komme ut av det!
Og når jeg så gikk bakerst denne gangen, tenkte jeg på ett søtt lite dikt jeg en gang leste.
 

Bestefar

En bestefar er trygg og god

i alt han gjør og sier.

Han tar deg med til fortiden

på livets gamle stier.

Han oppmuntrer og trøster deg

på sin egen fine måte

og bringer latter`n frem igjen

selv om du ville gråte.

En bestefar er kunnskap

og erfaring uten like.

En bestefar er selve kongen

i vårt barndoms rike.

(så kan man vel legge til at noen bestefedre/morfarer, er litt rampete enda, og at noen barnebarn synes at det er fryktelig stas å få lov til å være rampete sammen med han. For da er man på en måte helt helt trygg på at man ikke kan få kjeft, for morfar er jo der og passer på! )

Ha en super tirsdag, her skinner solen og jeg, min kjære, Flipsen og kameraet skal ut på tur!

Mot lysere tider på høsten

Da har vi endelig begynt å få ro. Endelig har familien vår begynt å få fred. Jeg sier begynt, fordi det er ikke helt over enda, men nesten. Nesten helt ro. Det er godt!

Uroen har i alle fall flyttet ut av hageleiligheten, og det er ingen kriminelle som lusker rundt huset lenger. Ingen narkomane. Ingen politi, og ingen narkohunder. Det er stille. Nesten stille i alle fall.

Vi må venne oss til lydene som er her. De lydene som man skal venne seg til når man flytter inn i ett nytt hus. De små knirkene, dunkene, smellene, knirkingen som kommer fra huset, naboene, barna rundt. Vi må bli vant til de lydene.

Vi fikk ikke bli kjent med de lydene når vi flyttet inn her. Vi ble vant til å lytte etter skumle ting, etter rus, etter bråk, etter krangling, høy musikk, uvanlig oppførsel, golfspilling på natten, brannalarm...

Men nå er de borte, nå er det kun små drypp av siste rest når de vasker ut som vitner om at her for bare kort tid siden var helt uutholdelig. Bagen min er nesten helt utpakket, og ikke trenger jeg å pakke den mer for å dra på kvelden. Heldigvis. Min kjære foreslo å kaste hele bagen og kjøpe ny. Jeg tror han har helt rett.

(og satser på at han leser her så kanskje jeg får en fin en! Rosa, kompis!)

Og med ny hverdag kommer en ny tid!

Og i en ny tid fikk vi til og med tid til å hente det nye spisebordet som jeg bestilte for mange måneder siden!  Det er i gråbeiset eik, fantastisk fint og det lukter utrolig godt! Ikke det at jeg pleier å ligge å lukte på møblene mine, men akkurat dette bordet er så pent at jeg innemellom må ligge hodet nedpå og bare smile litt. Gi det en liten klem. Kanskje det serverer meg masse god mat og drikke til gjengjeld en dag!

Så har jeg da ikke tatt bilde av hele spisestuen, siden tingene rundt ikke hadde ryddet seg selv, og stolene ikke er helt presentabel enda. Det jeg ikke har fortalt min kjære er at stolene ønsker seg nye klær, men jeg har ikke helt funnet de som jeg har sett inni hodet mitt enda. Men jeg har forsikret han om at jeg ikke skal selge stolene, for de er innmari gode å sitte på! Så da må de få nytt trekk, for at de skal bli skikkelig gode venner med det nye bordet.

Så er da høsten kommet til Bergen. Det går mot lysere tider hos oss, selv om høstmørket drar seg nedover hodet mitt litt for raskt nå. Det er noe sjarmerende med høsten likevel, og jeg liker den friske luften som river i lungene når gradestokken bikker under 10, når jeg kan finne frem leggisene, sjal, og etterhvert lue og gode votter. Jeg liker innekosen når regnet pisker ruten og tekoppen varmer fingrene mine. Når stearinlysene viser duppedittene mine i mykt lys..

Fint, ikke sant!

Ha en fin høstkveld!

Vi glemte å si ha det!

Det sa min kjære Snups ved kveldsmaten i dag. I dag er første dag i høsten, og hun hadde glemt å si ha det bra til sommeren i går! Store brune øyne stirret på meg i fullt alvor, hun liker å gjøre ting ordentlig hun der.
Jeg for min del tenkte at det hadde den derre sommeren bare så innmari godt av, for hva godt har den gjort i år, egentlig?? Joda, trærene fikk blader og gresset ble grønt, men det var vel strengt tatt våren sin fortjeneste.
Sommeren er mer skyld i at lyktene mine ikke er pakket ut av originalembalasjen, og blomsterpottene mine fortsatt er rene og pene der de står inni stuen og ikke på terrassen der de skulle være.

Og spør man mannen i huset, så er sommeren skyld i at huset kun er malt på en side og at resten må vente til neste sommer. Om den kommer, da.

Sommeren i år har vært en trassig liten drittunge. Rett og slett.

Mulig overgangen fra sørlandet til vestlandet har mye å si her, men det pleier virkelig ikke å være så ille her vest heller. Tror vi har hatt to dager med sol i strekk før det har begynt å regne. Hva skjedde med vannmangel og vanningsforbud?? Mye kjekkere det!

Nå høres jeg ut som en trassig liten drittunge.

Men neida! Jeg ønsker høsten velkommen, jeg!

Jeg skal omfavne den og rope om kapp med vinden mens den røsker meg i det ufargete håret mitt og minner meg på at jeg burde klippe de stakkart flisene snart. Jeg skal nyte fargene i skogen og knipse som en gal med det nye kameraet mitt!

Og jeg beklager så mye, jeg har ikke fått lagt inn noen bilder enda, så jeg får ikke vist noe i dag. I dag blir det bilder fra i fjor sommer, en blomst på Dømmesmoen og en liten jente mot vinden på Hove, for en drømmedag...

Men jeg ville i alle fall få si at jeg ser at det er masse folk innom om dagen, og det er kjempekjekt! Blir veldig glad for flere følgere, kanskje jeg skulle gå for en Give Away når jeg får 50 følgere! Det skal jeg jaggu gjøre!

Så skal jeg tenke litt på hva det kan være, men noe fint noe blir det i alle fall!

Og ja, i dag er 1.september. Det pakkes i underetasjen, men de er ikke helt borte enda. Vi holder motet oppe mens vi venter utålmodig. Bare noen dager til, nå...

Flere barnebøker

Jeg har fått flere barnebøker!
Min kjære farfar har flyttet, og i den anledning har jeg fått mange barnebøker fra da min pappa var liten, og som farmor alltid leste til oss da vi var på overnatting da vi var små. Spesielt godt husker jeg "Marte og mormor og mormor og Morten". Jeg blir så inspirert av gamle bøker, så jeg er veldig glad for disse! Sammen med Snups sine første sko, så ble det riktig så koselig i peishyllen!

Jeg har fått mitt nye kamera i dag!!

Å HERRE for en følelse, for en forandring, så INNMARI mye bedre det er en det gamle!

Etter å ha ventet i syv lange orket jeg ikke mer, og gikk heller på Japanfoto i sentrum og kjøpte meg kamera og linse. Så neste innlegg her blir med nye bilder, for det må jo såklart lades ordentlig opp og sånn...

Så, i kveld er jeg supergiret! Føler meg som ett lite barn på julaften, hehe!

I kveld avslutter jeg med en plakat for Nesten Helg i Kristiansand. Disse har jeg laget plakater for i noen år, og tenkte at det er jo like greit å publisere det her! Norges eneste sykehustalkshow, og de er skikkelig flinke! Om noen er i Kristiansand på det tidspunktet, så anbefaler jeg å ta en titt!

Filler på Ektorpen

Salg på Kid!
Jeg finner alltid noe på Kid. Siden symaskinen har valgt å legge meg for hat, så er det en butikk jeg må innom fra tid til annen, og jeg finner alltid noe jeg har litt lyst på. Som når jeg nå var litt lei, rakk opp hånden og viftet febrilsk for å få lov til å dra på butikken i stedet for min kjære, bare for å snike meg innom noen andre butikker på veien. Så, etter den ene pakken med bleier var kjøpt inn og dermed reddet kvelden og natten, hadde jeg mer plass i armene og kunne såklart ikke bare dra hjem igjen. Rulletrappen til Kid ropte, og jeg lystret.

Og hvor lurt det var! Her var det tilbud på både ditt og datt, så jeg ante muligheter for litt fornyelse i en krok. Visste du f eks at filleryene de hadde passer utmerket til setet i en Ektorp sjeselong? Når man har kjøpt med hvitt trekk, så er sort katt nemlig veldig upraktisk. Jeg får naturligvis ikke lov å bytte ut katten, ei heller farge den, dermed ble det en fillerye som ble redningen.
Jeg mistenker katten for å ikke like lilla, for stolen har nå fått fred fra de tusen kattehår, mens han igjen har inntatt kassen med Ludde-teppe etter Snups.

Disse flettekurvene til Kid liker jeg også veldig godt, de er så fine i både form og farge, ikke minst så er de billige. Jeg blir jo ekstra glad i ting som jeg får billig, brukt eller på salg, og disse er bare billige.
Jeg brukte den som vedkurv i Grimstad, men siden flyttebilen glemte å ta den med seg, så fikk min kjære venninne den. Og da måtte jo jeg ha ny! Bare det at denne gangen passet den så innmari godt i vinduet med bladene mine.. Så da får jeg vel kjøpe en ny en til ved, da?

Dette ble jo rene Kid-reklamen, men skitt au, jeg var litt fornøyd med de i dag.

Jeg venter enda på mitt nye kamera, det tar jo så laaaaang tid!! Det ble sendt fra Trondheim på mandagen, så i dag MÅ det jo bare komme! Det gamle duger jo litt enda, da..
Men venting, det gjør meg godtesyk! Og siden jeg ikke skal spise noe sjokolade, så må jeg finne på alternativer. Og muffins er glimrende substitutt!

Min familie nyter godt av at jeg er sukkeravhengig. (ja, jeg vet at de sier at det ikke går an, men jeg er nok unntaket som bekrefter den regelen. Makan til sukkerinntak skal man lete lenge etter..) Jeg er faktisk så ille at jeg sniker i skapet, lusker i meg en Non-Stop eller noe annet som skulle være tilgjengelig, smiler lurt for at ingen oppdaget det, og på kvelden er jeg så glimrende fornøyd med at jeg ikke har spist godteri hele dagen! Altså glemmer jeg det selv... Apropos sukker, jeg avslutter med noe skikkelig søtt, og ønsker deg en super dag ;)

Se fremover, se fremover!

Det har vært en tung tid her i heimen. Rett og slett.
Det er også grunnen til at her blogges i rykk og napp. Kommer liksom aldri i gang med noe.

Huset som vi kjøpte og flyttet til, har ikke fått noe særlig kjærlighet, bare korte blaff med litt oppmerksomhet, men lite kjærlighet. Vi har kjøpt mye nytt, men det er av rene praktiske grunner.

Hva som sliter oss ut?

Vi har vært så uheldige...
Det viser seg at hageleiligheten under oss ikke huser "verdens snilleste mann som man aldri hører noe til" som vi fikk opplyst av tidligere eier. Det er en narkoman, og han har veldig mange narkomane venner. Disse kommer og går til alle døgnets tider, og går gjennom vår hage for å komme til der nede. Med inngang rett under vårt soverom, faktisk alle våre soverom ligger rett over leiligheten, så vi er dekket av røykelukt dersom vi åpner vinduene. Og nei, ikke bare vanlige sigaretter her, nei.
Politiaksjoner, 8 arrestasjoner (som vi vet om), etterforskere, narkohund, tollere, trusler... Det har vært så innmari mye...
Vedkommende har blitt begjært utkastet av sameie, så 1.september er en dato vi lengter etter.

Jeg har sovet mye borte denne tiden. Jeg har verdens snilleste svigerforeldre, som huser oss når som helst. Derfor har jeg flere ganger pakket og dratt med begge barna sent på kvelden, og da blitt borte noen dager. Jeg har dratt til mine foreldre på Austrheim, bare for å få slappet litt av.

Det tar på å være så mye redd.

Heldigvis har vi hverandre, passer godt på hverandre, og vi har verdens herligste barn. Snups har taklet dette veldig bra, men små barn skal IKKE se at pappa mottar trusler, de skal ikke se ransakinger utenfor kjøkkenvinduet, de skal ikke sove i røykelukt, eller våkne av rusete folk som bråker i hagen. De skal ikke se rusete mennesker gå løs med øks på morelltreet, eller at de sjangler gjennom gaten.

Dette har vært ekstremt tungt.

Jeg har hatt så innmari mye hjemlengsel til Grimstad, jeg savner så hardt at det gjør vondt. Jeg har kjærlighetssorg så dyp at jeg ikke orker å se bilder fra tiden der, eller huset vårt der. Jeg savner vennene mine, våre, Snups sine venner, barnehagen, aioli og is hos Hesnes Gartneri, fader meg til og med Odden senteret. Taket på Galleri...

Uten mulighet for å kunne flytte tilbake, gjør det bare enda mer vondt...

Så, da må vi bare holde ut her, og teller ned til 1.september mens vi holder pusten hver gang bassen dirrer i stuegulvet og vi vet at de nok en gang har fylt kroppene sine med en eller annen type rus.

Et forferdelig innlegg på bloggen min dette, men jeg følte at det ble riktig å forklare litt for dere gode lesere som stadig vekk er innom! Jeg blir så innmari glad for hver eneste en av dere, og tar gjerne i mot flere følgere! I dag tror jeg kamera mitt kommer i posten, så siden dette ble rent tekstinnlegg, så kompenserer jeg nok for det etterhvert.

Takk for at du leste ;)

Så lenge døra er låst!

Vi trykket på alarmen, den med bevegelsessensor men med katteføler, låste døren omhyggelig bak oss, pakkenelliker stablet og dyttet i bilen og dro til min hjembygd, Austrheim. En herlig liten perle utmed havet, stille og rolig og balsam for en urolig sjel. Da var det godt å ta med kamera ut og knipse litt!
Og for en kontrast det kan bli noen ganger, fra det man opplever selv i en hverdag!
Som for eksempel naustet som er fylt med små perler som jeg i alle fall kunne funnet nytten i, der døra er låst men inngangen fri. Man skal være passe frekk om man prøver seg her, tenker jeg, da..

Det er noe med luften på Austrheim. Det er noe med lukten. Lyset..

Jeg tenker ikke på lukten fra bæsjesprøyten til traktoren til Daae, eller neonlysa under bilen til Guttaboys.

Det er liksom noe som skjer hver gang jeg kommer hjem, som om tiden har stått litt stille.

Og jeg elsker det!

Det beste jeg vet er å komme hjem, møte gamle venner som jeg ikke har sett eller snakket med på evigheter, men som alltid er der og alltid viser glede for å treffe meg igjen. Jeg er så takknemlig for det!

Og jeg har trengt det så veldig nå..

Denne gangen fikk jeg ikke truffet så mange, men jeg lover å ta det igjen.

Men takk til to gode venninner som ordnet lunsj, babygave og minnet meg på at livet på vestlandet slettes ikke trenger å bli så aller verst.

Nå hadde ikke tiden på Austrheim stått stille, tvert imot! Siden jeg var hjemme i oktober i fjor, så har verdens største rundkjøring poppet opp i Øksneskrysset, James`n har fikset vaskehall for damenes skyld og Nordlia vokser så innmari at jeg lurer på om det er folk til å fylle alle disse husene.

Ikke for å snakke om NOW! Havsportsveka som er rett rundt hjørnet!

Har du ikke hørt om det, så burde du sjekke det ut! Snakk om å få bygda på kartet! Jeg berømmer den jobben som er gjort, og jeg gleder meg som en unge til å komme ut og knipse bilder av alt jeg kommer over!

Sjekk ut http://www.havsportveka.no/

En pakke?

Hmm... Hva er i den, tro?

Vel, i morgen tidlig får han vite!

8 år ved min side, fortjener en liten oppmerksomhet da!

Elsker deg, vennen min ;)

Prinsessefotball i ferien

Vi har ei tulle som fylte hele 6 år i slutten av juli! Og som andre 6 år gamle jenter, så liker hun skikkelig jenteting, skikkelig rosa ting og i alle fall skikkelig lilla ting! I tillegg så digger denne 6 år gamle jenten fotball, og sammen med pappaen (som er en uhelbredelig fotballfantast) har de fylt VM 2010 Panini-albumet i sommer, da de iherdig i jakten har dratt rundt omkring land og strand for å få tak i merker. Det viste seg å være vanskelig nemlig, siden voksne mannfolk  klarte å kjøpe opp merkene i de ulike Narvesen-kioskene rundt omkring i Bergen by så fort de fikk tak i noen. Dette førte jo til at superteamet heiv seg i bilen og dro til nabokommuner på jakt etter klistremerker til en lefsete bok som blir glemt så snart VM er over. Vel, jeg digger den typen entusiasme og heiet de frem, og etter diverse postganger med andre samlere så fikk de fylt boken! 

Og når min 6 år gamle jente da har bursdag, så kom ønsket om en fotballkake!! Og hvordan lager man en jentete fotballkake? Velger farger med omhu, vel! Snups har så klart pyntet selv, men litt melishjelp fra undertegnede ;)  

Her er vi fortsatt i feriemodus, og har hatt en uke hos mine foreldre. Vi er hjemme igjen nå, og med det så kommer alle tusen prosjekter i gang igjen! Føler det er litt "alt på en gang" her, det er fortsatt flytterot i alle rom. Vi har nok vært mer sliten enn hva vi har likt å innrømme her i huset, men håper på inspirasjon og entusiasme fra oss alle her etterhvert nå. (lang historie kort, så har vi litt nabotrøbbel i det nye huset, og det suger myyye energi fra oss! Håper på snarlig bedring på det området! )

Det er i alle fall en liten tass som holder humøret oppe, og varsku til alle tå-fobikere der ute, her kommer ett tottisbilde!! (sikker på at det finnes ett eget ord for tå-fobikere, men jeg synes uansett at min versjon funker bra!)

Og siden jeg nå skal begynne på huset for alvor etterhvert, så kan jeg legge ut en liten smakebit på hva jeg har gjort på kjøkkenet. Stikkord er trekasser, skruer, hyller og vegg!

Ha en fin ukestart! ;)

Vi holder nå på her...

Vi prøver så godt vi kan å få innredet vårt nye hjem! Men siden vi har permisjon og ferie, så tar jo ting litt tid for vi kan jo alltids gjøre det i morgen, ikke sant?
Rart med det, for vi har det med å utsette ting til vi har ferie fordi vi vil ha god tid til å gjøre de. Når ferien kommer så vil vi gjerne ha tid til å slappe av og ikke gjøre for mye. Så når skal man da få gjort ting??
Vel, jeg får ånden over meg støtt og stadig, jeg har tross alt laget grop i sofaen de siste ukene.
Jeg har jo klaget litt over inspirasjonen, og nå begynner det så smått å løsne her.
For litt siden kom jeg over en blogg, husker desverre ikke hvilken men gi en lyd om du har sett det også så kan jeg referere til den! Den viste ulike løsninger for den store stygge tv som alle stuer skal ha nå til dags.
Jeg falt så for en løsning med å kamuflere tv med mange bilder rundt, så nå har jeg begynt på min helt egen vegg. Jeg har ikke med tv på bildet, men speilbildet av den vises så vidt altså! ;)
Jeg har ikke fått hengt tv opp enda nemlig, og ledninger og alt ser helt passe shit ut, for å si det på godt norsk...

Så, med litt flere små rammer med litt mønster i og sånn, så kan det nok bli pent til slutt!

Alle rammene har ikke fått bilde i enda, og den store "Ung Drill" fra Ikea trodde jeg oppriktig var ett speil. Så jeg skal late som at det er ett speil helt til jeg finner ett som passer i. Ikea har sikkert det også, jeg har bare ikke fått sjekket siden jeg furter på de siden det ikke var ett speil. Velger å furte noen dager til før jeg gjør noe med den saken.

Jeg klarte naturligvis å knuse glasset i den store rammen oppe til venstre. Den er akkurat lik som den andre rammen jeg har med knust glass, og jeg kan jo ikke gjøre noe annet enn å konkludere med at den rammetypen ikke liker meg. Vel, tough love, jeg liker den så den skal bare pent leve videre uten glass.

Pga manglende bilde fikk jeg Snups på snart 6 år til å tegne/skrive på ett A3 ark for meg, og jeg synes det ble riktig så pent! Stakkaren kom luskende etter jeg hadde hengt det opp og skrytt noe voldsomt, og spurte "hva står det egentlig der, mamma??"

Litt fort i svingene, kanskje...

Og ja, den henger på kjøkkenet mitt!

Jeg er nok en av de få som faktisk lovpriser løvetann og synes den er vakker!

(bare ikke på plenen min, der synes jeg den kan la være å slå seg ned)

Og denne lampen fra Ikea har jeg hatt lyst på så innmari lenge, men aldri hatt plass til. På kjøkkenet i dette huset derimot, der er det høyt under taket!

Og den kaster jo så fine skygger på veggen, og når jeg er i skikkelig godt humør så svinger jeg lampen rundt og rundt!

(nei, jeg gjør ikke det, men det skal jeg jaggu prøve på!)

Det er så mange som ikke får sett lillebror, så jeg legger ved ett bilde av gutten vår som er blitt så stor atte!

Han la på seg 750 gram på to uker her, helt vilt!

Vakre vennen min ;)

Ha en super uke!

Inspirasjon, kom til meg!

Fra mitt søte sørlandshus i Grimstad til enderekkehus i Bergen, det sier seg selv at noe må gjøres.. Så, hvordan skal man angripe det? Jeg trenger litt humor inn her, for nå er det rett og slett fargeløst og trist i dette nitriste Bergenssommerværet. (De kan si hva de vil her, men to timer sol er IKKE en super sommerdag for min del!!)
Så, før jeg fortsetter så vil jeg oppfordre deg til å legge inn en kommentar med lenker til blogger, butikker eller andre nettsteder som gir inspirasjon til et sprekt og fargerikt hjem, men som ikke er en av disse usannsynlig koselige gamle husene som jeg så inderlig drømmer om.

Foto: http://www.happylines.no/

Jeg sliter litt med denne overgangen til det "nye" huset, føler at tingene og møblene ikke helt passer inn her, eller egentlig at det mangler noe. Jeg må innrømme at jeg ikke helt klarer å slå meg til ro enda. Forhåpentligvis vil dette ordne seg, muligens når jeg begynner å gjøre annet enn å bare amme, sove, vaske, rydde og lage mat. Det er liksom det eneste vi har hatt overskudd til her den siste mnd!
Min kjære har hatt jobbeuke, dvs at jeg ser han på natten når han gir meg en nattakos når han kommer hjem, før han må sove på lillebrors rom så han får sove ordentlig etter 12-13 timers jobb. Til uka har han fri, så da skal vi begynne å vaske, pusse og male huset utvendig. Jeg har bestemt at hyttefargen skal bort, 90-tallet skal vaskes bort og freshes opp med en herlig mørkebrun farge som vil bringe huset tilbake til 2010.
Desverre er huset såpass høyt at det er lite jeg kan bidra med på den fronten, siden jeg holder på å besvime av å stå på en vanlig krakk. (noen som vet hvordan man kan bli kurert for høydeskrekk, så si ifra!)

Foto: http://www.happylines.no/

Vel, i min søken etter inspirasjon og litt humor, så kom jeg over en kjempeflott nettside, Happylines!
Jeg ble såpass inspirert at jeg ikke en gang klarte å vente på at en evt bestilling skulle komme hjem i posten. Jeg la Flipsen (altså lillebror) i vognen og spaserte straks til Lagunen Storsenter, hvor jeg kjøpte 3 bokser med maling og er klar til å lage mine egne wallstickers!
Her kan du poengtere at maling IKKE er wallstickers og at det IKKE er like praktisk og at jeg mest sannsynlig kommer til å male feil og ikke bli helt fornøyd med resultatet. Du kunne fortsatt med at Rosenblad og Matrix kanskje ikke er de best egnede fargene, og jeg skulle være enig med alt du sier.
Det er bare det at jeg trenger forandring, og den må komme fort sånn at jeg føler at jeg er i gang.

Foto: http://www.happylines.no/

Jeg er villig til å begå noen bommerter for å komme videre.
Så jeg får vel bare si; Fortsettelse følger!!

Mitt fravær skyldes...

Nok en gang har jeg hatt ett lengre fravær her.. Skulle tro jeg var skikkelig dårlig på dette, men jeg har virkelig en god unnskyldning denne gangen! Og grunnen er;

Lillebror kom til verden!

Lille Filip ble født 09.juni, 5 uker før tiden!

Og grunnen til det...

Dere har jo gjerne lest at vi har flyttet, styret og stresset en del her i det siste. Vel, jeg trodde jo kanskje at det var grunnen til at jeg ikke virket helt, og var litt ekstra sliten. Så, en torsdagskveld, etter en dag på Akvariet i Bergen, litt kafètur etterfulgt av en liten tur på Ikea, så fikk jeg så innmari vondt i hodet!

Vi ringte på KK (Kvinneklinikken i Bergen, for de som ikke er lokalkjente ;) ) og fikk beskjed om å komme ned en tur. Vi vekket Snups, kjørte henne til bestemor og dro ned.

En time senere var jeg innlagt på Obs-posten, men skyhøyt blodtrykk og beskjed om å hvile, så skulle vi se det an dagen etter.

Jeg regnet med å få dra hjem fredag, deretter lørdag, deretter søndag. I alle fall får jeg dra i morgen, tenkte jeg på søndag. I stedet fikk jeg blodtrykksmedisiner og beskjed om å slappe enda mer av.

Mandag kom, og beskjeden om at jeg hadde svangerskapsforgiftning.

Tirsdag mente jeg oppriktig at jeg like greit kunne slappe av hjemme, "jeg lover!!!"

Legen tok seg god tid, pratet og var riktig så grei. Så kom han inn igjen og sa at

"Nå, Jannicke, nå skal vi sette i gang fødselen."

HVA?? Snakk om! Jeg ble helt satt ut, stakkar liten er jo så liten!

Han hadde det helt fint i magen, men formen min var visst så skranten at legen mente at forgiftningen var i såpass utvikling at han ville ha lillebror ut før min form ble såpass dårlig at jeg ikke skulle klare å føde selv.

Så, for de som har blitt satt i gang før;

Jeg ble satt på en "ballongferd".. (au)

Onsdagsmorgen hadde jeg åpning, ble sendt inn på føden, satt på drypp, og pappaen kom. Så epidural, og det hele gikk veldig rolig og greit for seg!

Vi hadde faktisk en kjempefin dag sammen, jeg og min kjære. Ja, det var selvfølgelig vondt og det tok lang tid, men jeg fikk epidural så tidlig pga blodtrykket, så det tok veldig mye av smertene. Så kun den siste tiden var ille, så plutselig på tre press så var lillebrorsen ute!

(Her kunne jeg fylt ut masse om utrolig kjipe timer i etterkant av fødsel, pga morkakeproblemer, nåler, anestesi, utskraping, bedøvelser av en annen verden, 3 timer på oppvåkningen osv...)

2410 gram og 47 cm lang <3

 

6 dager hadde vi deretter på barsel.

Dvs at etter 11 dager i Bergen ble jeg innlagt. 12 dager senere kom jeg ut igjen, med baby og bedre kjennskap til Haukeland Sykehus enn mitt eget hjem.

Siden han er så liten, så har vi måtte mate han hver 3.time døgnet rundt. I begynnelsen måtte vi til med koppmating, og lillemann var så slapp pga gulsot i starten. Det endte såklart med ett døgn i lysbehandling. Vi gråt våre modige tårer begge to, han var overhode ikke noe glad i å ligge naken med bind for øynene i en liten kasse! (hvem i all verden er vel det, uten å ha rare interesser...)

Etter det var det frem og tilbake til barneklinikken hver dag for å ta blodprøver for å sjekke bilirubinen som stadig steg. Heldigvis, på 4.dagen etter lysbehandlingen så begynte den å synke igjen.

Legg merke til de kule sokkene!

De er arvet etter storesøster, som fikk de av en utrolig flink oldemor som kan strikke de utroligste ting!

Vel, det har med andre ord vært litt av noen uker her, og nå begynner vi så smått å se at hverdagen kan bli normal igjen. Om ikke lenge skal jeg begynne å sutre og klage over det nye huset, vise bilder og forhåpentligvis vise frem nye kreasjoner eller løsninger her også. Det er nok å ta tak i!

Rart med det, når man kommer fra ett hus man har pusset opp hvert eneste rom og er skikkelig fornøyd, så skal det vel litt til å finne sjarmen i ett to etasjers rekkehus med overgrodd hage. I alle fall med det samme, vi har litt jobb å gjøre for å bli kjent og glad i hverandre, jeg og denne eiendommen her...

Da håper jeg at jeg er tilgitt mitt fravær, så starter vi på ny frisk fra nå av!

Nytt hus i ny by

Da har vi flyttet!

Nå har tiden gått så innmari fort, at jeg har ikke rukket å følge med selv en gang. Og det hodet her klarer virkelig ikke å følge med på noe lenger, jeg tror jaggu ammetåken har slått til for fullt. Jeg har nå karret meg over 33 uker i svangerskapet, og jeg håper de neste 7 løper avgårde! Jeg vagger rundt med ødem og bekkenløsning, får ikke lov til å gjøre noe særlig, men det er jo ikke mulig. Så jeg føler jeg smugrydder for tiden, noe jeg aldri hadde trodd at denne frøkna kom til å måtte gjøre. Jeg tok bl a en aldri så liten ommøblering av soverommet i dag, skjult bak unnskyldningen med at kommodene tross alt er tomme for klær og ikke særlig tunge! Og sengen er det jo bare å dytte litt i...

Uansett, når min kjære kommer hjem fra jobb i kveld, så vil han nok bli overrasket over at plassen hans nå er flyttet, slik at jeg fikk viljen min med å sove ved vinduet med den søte benken og lampen jeg har ordnet til.

Som om han bryr seg om noen lilla puter på en benk?? Nei, da vil jeg heller at noen som setter pris på det kan ligge ved siden av de, og da må det jo bli meg, da! *smart*

Vi prøvde å pakke så smart som mulig, og fikk merket hver eneste lille eske med romnavn, og fikk klistret en lapp på de viktigste av møbler og alt. Min kjære printet ut romnavnene og hang opp på dørene rundt i huset, og på den måten fikk flyttegutta plassert det meste på riktig plass, og vi kunne konsentrere oss om å pakke ut. For det meste... Noe måtte jeg jo endre på, og jeg ante der en liten stund en som ikke var superhappy med at gravidfrua bare pekte og at trappen er noe bratt og svingete.

Kjøkkenet i Grimstad var sort og hvitt høyglans. Her er kjøkkenet nesten likt det som vi byttet ut der sør.

Hva gjør man med sånt??

Vel, jeg må vel innrømme at jeg faktisk liker at det er sånn, det er heltre og i betydelig bedre stand enn det vi byttet ut. Og med den nye malesprøyten min, så kan det jo bli riktig så pent! Bort med eika, inn med hvitmalingen! Så plutselig kommer det til å matche den kjekke kommoden som nå har havnet på kjøkkenet, sammen med den grønne malestolen jeg reddet fra ett søppellass på vei til dynga. (for all del, ikke sitt på den, da faller den fra hverandre. Men den er så fiiiin!!) Kjenner noen igjen kommoden? Jepp, for den sto på badet i Grimstad..

Det tar tid å finne ut hvordan man skal ha det, og jeg regner med at det blir en del ommøblering det neste året, for å se hvordan ting fungerer best. Men, vi har da begynt, og vi har fått opp masse greier allerede! Som dere ser, så er det mye rot enda, men jeg føler faktisk at det er noelunde kontrollert rot. Bildene er jo samlet på en plass, selv om de ligger litt hultert i bultert, og bare venter på at riktig initiativ skal komme å ta dem og henge dem opp på veggen. Jeg venter også...

Noe kontrollert, noe ukontrollert, mesteparten tatt ut av esker og satt på steder der de muligens kan funke, men mest sannsynlig blir flyttet på etterhvert.. Kjent fenomen??

En stakkars kasse igjen i stuen. Den er merket med "Div restekasse, stue". Den er fylt med de siste restene fra stua, og jeg lurer veldig på hva som kan være oppi der. Det er bare det at på toppen ligger ting som skal på kontoret, og kontoret er fullt av andre fulle esker, så jeg tror den må bare vente litt til, jeg...
Legg merke til det fantastiske bildet på toppen av kommoden! Jeg lover å ta ett bedre bilde av det når det er hengt opp, men det er min lille kunstner som har tegnet klovn i barnehagen, og det ble bare så innmari fint!!
Rett i ramme! (ja, jeg vet det er skjevt! Glasset er til og med borte fordi det er knust. Heldigvis har Bergen Ikea!)

Til slutt må jeg bare ta med denne søte kattemat-boksen jeg fant på Kremmerhuset! Er den ikke søt??

Jeg bare måtte ha den, siden pus må jo også få seg en innflyttningsgave, ikke sant? Stakkaren som vi stappet valium i før flyreisen, stakkaren som måtte sitte i bagasjerommet på flyet og ankom Bergen lettere frysen etter en kald og ristete tur. Og den dumme valiumen som ikke virket før vi var kommet vel frem, og pus fikk seg en "tur" utenom det vanlige..

Så nå fikk du en liten sniktitt på hvordan det blir her i huset etterhvert! Utgangspunktet er jo ikke så ille, og jeg gleder meg til ting faller ordentlig på plass!

Ha en super helg, da!!

De siste dagene

Jeg har vel for alvor begynt å innse at det kun er få dager igjen i Grimstad Min By.

Byen som jeg har blitt så innmari glad i, med vennene som jeg er så innmari glad i, solen, dialekten og den litt naive innstillingen til verden.

"E å du, mamma, e å du!"

-som min lille vakre sa, da jeg skjønte at dialekten hennes kommer for alltid til å være litt "på tur".. :)

4 dager til flyttebilen går, 9 dager igjen i byen.

Denne søte bleiekaken fikk jeg i gave på torsdag, da jeg ble lurt trill rundt av herlige venninner!

Jeg trodde vi skulle bare spise litt middag sammen siden jeg skal flytte, men da jeg kom (for sent som vanlig) sto det plutselig en gjeng der og ropte "Surprise" og hadde laget i stand en ordentlig "Babyshower"!

Med amerikanske venninner og andre som litt over gjennomsnittet partyfiksere, så burde jeg jo sikkert ha skjønt noe!

Tapas, kake, gaver og artige leker, og jeg må jo bare si at undertegnede klarte 7 av 9 rette på kjendisbabyer. Om det er noe å skryte av det vet jeg ikke, men jeg velger å si at jeg bare har ett øye for å se hvem som ligner! For som alle andre nordmenn, så leser jeg ikke sladreblader!

Denne bilen besøkte tunet i går, og jeg synes bare den er så utrolig stilig at jeg måtte ta bilde av den!

Og pus er som vanlig med ute på tunet, og klarte å lure seg med som den lille linselusen han er!

Ha en super helg, så skal jeg se om ikke jeg får tatt noen fine bilder av morelltreet i blomst her!

En tirsdag i mai

Ikke mange tilbakemeldinger på spisestuebordet, men jeg har bestemt meg for å elske det!
Derfor bestilte jeg det i går, og får det i slutten av juni. De har bestilt inn 100 bord, 80 er forhåndsbestilt. Så det er visst lurt å være tidlig ute da, ja!

Min nedtelling viser nå 8 dager til flyttebilen kommer, og det er dermed ikke så mye av hverken det ene eller det andre i huset mitt. Så jeg prøver å nyte hagen så godt det går i stedet, den er så finfin!! Den kommer jeg virkelig til å savne, med alle frukttrærene, stakittgjerdet, bær og flotte busker. Og syrinene mine! Å, de er så lilla og flotte, og lukter så himla godt! Og sommerfuglbuskene mine, som jeg er så innmari glad i, spesielt de lilla!

Vel, vi får en jobb å gjøre i Bergen, men siste melding jeg fikk derfra i dag kunne melde om SNØ! I MAI!!!
Jeg rapporterte tilbake at jeg ikke flytter, jeg flytter inn hos venninna mi til været velger å oppføre seg der oppe.
Det er greit nok at når man er født og oppvokst på vestlandet, så er ikke været noe man gidder å bry seg om før det er skikkelig flott og fint, da roper man det ut som om det aldri har skjedd før.
Men når man har bodd borte noen år, som f eks på sørlandet og i Grimstad, Norges mest solfylte by, så merker man forskjell! Det ER en forskjell!!
Så jeg får vel male meg en sol i taket...

I dag vil jeg vise deg grisen jeg laget til tidlig bursdag/flyttefesten til Snups i helgen som var. Vi måtte jo ha en lek, og denne hadde Snups så veldig lyst å leke. Husker du den selv, kanskje?

Må jo innrømme at jeg har sett etter en gris på nettet når jeg låg der på alle fire, med den store magen, og tegnet på den store papirrullen! Tegningen er nok ca 1 m høy :)

Snuppa var fornøyd, og det er jo det viktigste!

Ha en super dag!

Spisestue

Noen som husker Jakarta spisestuen fra Bohus? Jeg har den.

Jeg elsker stolene, de er utrolig gode å sitte på, og bordet er pent nok. Da jeg likte mørkebrunt...

Nå er jeg mer glad i det lyse, og ønsker meg så inderlig ett lyst bord!

Også må jeg si at det er lite praktisk å ha bord med riller i platen når man har barn. Eller for voksne. Egentlig uansett! Det samler seg skit der, og hver gang man skal tørke av bordet så må man skure de der rillene.

Så, jeg har funnet ett bord til det nye huset!

Tror jeg...

Må innrømme at jeg er l i t t  små forelsket i dette bordet. Noen som har sett det før?

Bildet er lånt fra living.no, og bordet er da altså fra LIVING. Jeg synes det er så utrolig pent! Men har jo ikke sett det "live".

Med dette bordet ser jeg for meg at det går an å sitte å tegne  uten at pennen går gjennom arket når den treffer på en av de berømte rillene i det bordet vi har i dag..

I tillegg har det to ekstra klaffer som hører med, sånn at vi får plass til tolv.

Vi har jo uansett bare seks stoler, men det går jo an å ordne på!

Mine mørkebrune stoler vil nok passe til dette flotte bordet, dessuten tenkte jeg at stolene mine trenger nok noen trekk på seg så de holder seg fine, og da kan jeg jo ha lyst trekk?? God idè!!

Så, hva synes du? Liker du bordet? Vet du noe om det? Gi gjerne en lyd, altså!

Og ja! Har du sett ett sofabord som er helt kvadratisk? Jeg husker jeg såg det en plass, men husker ikke hvor! Og jeg har så lyst på ett sånt ett til den nye stuen!

Det er 9 dager til flyttebilen kommer.

Det er 14 dager til vi flytter.

Fyttigrisen!

Kake til frokost

I dag ble deg litt sjokoladekake i matboksen til Snups.
Hvorfor i all verden gjør man sånt, tenker du kanskje? Vel, ganske enkelt.
Dårlig samvittighet, behov for å gjøre ting godt igjen, det eldste og dårligste trikset i boka.
I går måtte jeg nemlig en tur på sykehuset og sjekke at alt var bra med lillebror i magen, og det gjorde at hun måtte være ekstra lenge hos venninnen hun var med hjem fra barnehagen. Hun hadde en helt super dag, både med kor og ballett, og så kveldsmat hos venninnen, tenk så supert!
Hun kunne til og med sove der!
Men jeg tenkte at det var greit å få henne hjem etterhvert, og Snups ble hentet av en venninne av meg, så hun kunne sove hos til jeg var ferdig. Så hadde jeg liksom venninna mi der også, siden min kjære var utenombys. (stakkar, ikke lett å ha sin kjære på føden når man er på jobb langt borte!)
Snups hadde det fortsatt supert, og sovnet godt i god seng.
Så, barnet har hatt det helt flott! (bortsett fra at hun ville sove hos venninna helt til i dag, for de skulle jo bade!)

Nevnte jeg at jeg var tom for strøm på mobilen og kun kunne sende sms?

Vel, jeg vekket Snupps kl 23 og tok henne med hjem, og fikk høre om hennes supre dag da vi sto opp i dag.

Så hvor kommer den dårlige samvittigheten inn, den som fører til at man sukkerkicker ungene før hanen galer?

Stakkar liten, JEG var jo ikke der med henne... Jeg såg henne jo ikke i hele går!

Som om hun brydde seg om det.. Så lenge hun visste at lillebror hadde det bra og alt var "for sikretsskyld" så var alt helt fint!

Er det ikke rart hvordan man klarer å vri hodet sitt til å ha dårlig samvittighet for barna sine, når de ikke engang enser at noe er litt utenom normalen?

Slenger ved ett lite kort jeg måtte lage til en god venninne som hadde bursdag. Jeg er god på å huske gave, men kort glemmer jeg alltid! Faktisk ALLTID!

Da er det greit å kunne tegne noen streker, så blir det enkelt og pent..

Endelig helg, og fredag er kosekvelden nr 1 her i huset. Norske Talenter og litt popcorn, pizza til middag!

Og siden jeg solgte sofaen så måtte jeg ta gjestesenga på 150cm inn i tv-stuen, og fylle den med puter.

Ha en super fredag!