Ny blogg! Kom og se!

Jeg har opprettet en ny blogg!
Den heter bra+fint, og er rettet mot mitt nye firma med samme navn.
Derfor vil jeg at du skal følge med over til den bloggen, siden jeg kommer til å oppdatere der heretter!

Så velkommen til bra+fint! Trykk på bildet og kom!

Med på slep

Noen ganger er det like greit å holde seg i bakgrunnen og bare se på. Og når man har fotoapparat så faller det seg ganske naturlig å gå bakerst, mye fint kan komme ut av det!
Og når jeg så gikk bakerst denne gangen, tenkte jeg på ett søtt lite dikt jeg en gang leste.
 

Bestefar

En bestefar er trygg og god

i alt han gjør og sier.

Han tar deg med til fortiden

på livets gamle stier.

Han oppmuntrer og trøster deg

på sin egen fine måte

og bringer latter`n frem igjen

selv om du ville gråte.

En bestefar er kunnskap

og erfaring uten like.

En bestefar er selve kongen

i vårt barndoms rike.

(så kan man vel legge til at noen bestefedre/morfarer, er litt rampete enda, og at noen barnebarn synes at det er fryktelig stas å få lov til å være rampete sammen med han. For da er man på en måte helt helt trygg på at man ikke kan få kjeft, for morfar er jo der og passer på! )

Ha en super tirsdag, her skinner solen og jeg, min kjære, Flipsen og kameraet skal ut på tur!

Mot lysere tider på høsten

Da har vi endelig begynt å få ro. Endelig har familien vår begynt å få fred. Jeg sier begynt, fordi det er ikke helt over enda, men nesten. Nesten helt ro. Det er godt!

Uroen har i alle fall flyttet ut av hageleiligheten, og det er ingen kriminelle som lusker rundt huset lenger. Ingen narkomane. Ingen politi, og ingen narkohunder. Det er stille. Nesten stille i alle fall.

Vi må venne oss til lydene som er her. De lydene som man skal venne seg til når man flytter inn i ett nytt hus. De små knirkene, dunkene, smellene, knirkingen som kommer fra huset, naboene, barna rundt. Vi må bli vant til de lydene.

Vi fikk ikke bli kjent med de lydene når vi flyttet inn her. Vi ble vant til å lytte etter skumle ting, etter rus, etter bråk, etter krangling, høy musikk, uvanlig oppførsel, golfspilling på natten, brannalarm...

Men nå er de borte, nå er det kun små drypp av siste rest når de vasker ut som vitner om at her for bare kort tid siden var helt uutholdelig. Bagen min er nesten helt utpakket, og ikke trenger jeg å pakke den mer for å dra på kvelden. Heldigvis. Min kjære foreslo å kaste hele bagen og kjøpe ny. Jeg tror han har helt rett.

(og satser på at han leser her så kanskje jeg får en fin en! Rosa, kompis!)

Og med ny hverdag kommer en ny tid!

Og i en ny tid fikk vi til og med tid til å hente det nye spisebordet som jeg bestilte for mange måneder siden!  Det er i gråbeiset eik, fantastisk fint og det lukter utrolig godt! Ikke det at jeg pleier å ligge å lukte på møblene mine, men akkurat dette bordet er så pent at jeg innemellom må ligge hodet nedpå og bare smile litt. Gi det en liten klem. Kanskje det serverer meg masse god mat og drikke til gjengjeld en dag!

Så har jeg da ikke tatt bilde av hele spisestuen, siden tingene rundt ikke hadde ryddet seg selv, og stolene ikke er helt presentabel enda. Det jeg ikke har fortalt min kjære er at stolene ønsker seg nye klær, men jeg har ikke helt funnet de som jeg har sett inni hodet mitt enda. Men jeg har forsikret han om at jeg ikke skal selge stolene, for de er innmari gode å sitte på! Så da må de få nytt trekk, for at de skal bli skikkelig gode venner med det nye bordet.

Så er da høsten kommet til Bergen. Det går mot lysere tider hos oss, selv om høstmørket drar seg nedover hodet mitt litt for raskt nå. Det er noe sjarmerende med høsten likevel, og jeg liker den friske luften som river i lungene når gradestokken bikker under 10, når jeg kan finne frem leggisene, sjal, og etterhvert lue og gode votter. Jeg liker innekosen når regnet pisker ruten og tekoppen varmer fingrene mine. Når stearinlysene viser duppedittene mine i mykt lys..

Fint, ikke sant!

Ha en fin høstkveld!

Vi glemte å si ha det!

Det sa min kjære Snups ved kveldsmaten i dag. I dag er første dag i høsten, og hun hadde glemt å si ha det bra til sommeren i går! Store brune øyne stirret på meg i fullt alvor, hun liker å gjøre ting ordentlig hun der.
Jeg for min del tenkte at det hadde den derre sommeren bare så innmari godt av, for hva godt har den gjort i år, egentlig?? Joda, trærene fikk blader og gresset ble grønt, men det var vel strengt tatt våren sin fortjeneste.
Sommeren er mer skyld i at lyktene mine ikke er pakket ut av originalembalasjen, og blomsterpottene mine fortsatt er rene og pene der de står inni stuen og ikke på terrassen der de skulle være.

Og spør man mannen i huset, så er sommeren skyld i at huset kun er malt på en side og at resten må vente til neste sommer. Om den kommer, da.

Sommeren i år har vært en trassig liten drittunge. Rett og slett.

Mulig overgangen fra sørlandet til vestlandet har mye å si her, men det pleier virkelig ikke å være så ille her vest heller. Tror vi har hatt to dager med sol i strekk før det har begynt å regne. Hva skjedde med vannmangel og vanningsforbud?? Mye kjekkere det!

Nå høres jeg ut som en trassig liten drittunge.

Men neida! Jeg ønsker høsten velkommen, jeg!

Jeg skal omfavne den og rope om kapp med vinden mens den røsker meg i det ufargete håret mitt og minner meg på at jeg burde klippe de stakkart flisene snart. Jeg skal nyte fargene i skogen og knipse som en gal med det nye kameraet mitt!

Og jeg beklager så mye, jeg har ikke fått lagt inn noen bilder enda, så jeg får ikke vist noe i dag. I dag blir det bilder fra i fjor sommer, en blomst på Dømmesmoen og en liten jente mot vinden på Hove, for en drømmedag...

Men jeg ville i alle fall få si at jeg ser at det er masse folk innom om dagen, og det er kjempekjekt! Blir veldig glad for flere følgere, kanskje jeg skulle gå for en Give Away når jeg får 50 følgere! Det skal jeg jaggu gjøre!

Så skal jeg tenke litt på hva det kan være, men noe fint noe blir det i alle fall!

Og ja, i dag er 1.september. Det pakkes i underetasjen, men de er ikke helt borte enda. Vi holder motet oppe mens vi venter utålmodig. Bare noen dager til, nå...